vetinst.no - Salmonella

Salmonella

Vetinst.no Spined HTML

Salmonella Salmonella English website Søk Meny Søk Søk Lukk Forside Dyr Sykdom og agens Prøvetaking og diagnostikk Forskning og innovasjon Rapporter og publikasjoner Overvåking Om oss Alle ansatte Kontakt oss Ledige stillinger Fagområder Nyheter Arrangementer Flytting til Ås Norsk English Salmonella Salmonella påvises sjelden hos norske husdyr og i norskprodusert mat. Mennesker kan bli syke av denne bakterien. Salmonellose er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om salmonellose skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Smittestoff og smitteveier Bakterier innenfor slekten Salmonella forårsaker sykdommen salmonellose. De fleste av de over 2500 ulike variantene av Salmonella kan gi sykdom hos mange arter inkludert husdyr og menneske. Det finnes også friske smittebærere som skiller ut bakterien uten å vise tegn på sykdom. Bakteriene skilles ut med avføring og smitter via forurenset fôr, mat eller vann og ved kontakt med infiserte dyr eller mennesker under dårlige hygieniske forhold. Salmonellabakterier kan overleve flere måneder i organisk materiale og under visse betingelser oppformeres i fjøs og miljø. Spesielt dersom Salmonella gir sykdom hos dyrene kan det skilles ut store mengder salmonellabakterier og infeksjonen kan spres raskt fra dyr til dyr i en besetning. Det er ikke uvanlig at Salmonella smitter til husdyr via infisert fôr. Noen dyr blir syke (f.eks en del hunder), mens andre dyr, f.eks svin og storfe, i hovedsak forblir friske. Erfaringsmessig forsvinner disse variantene fra dyrene hvis smittekilden (fôret) fjernes. Salmonella vokser godt i lettbedervelige matvarer som oppbevares uten tilstrekkelig kjøling. Bakterien kan også overleve i lang tid i tørre matvarer som for eksempel krydder og sjokolade.  Mennesker kan smittes av Salmonella via direkte kontakt med dyr eller via forurenset mat. De senere årene har man også blitt oppmerksom på at mennesker kan smitte dyr med Salmonella, for eksempel personer som har pådratt seg salmonellainfeksjon i utlandet. StorfeStorfe kan smittes med mange ulike salmonellavarianter. Den vanligste i Norge er S. Typhimurium. Internasjonalt er også infeksjon med S. Dublin, en serovariant spesielt tilpasset storfe, viktig.SvinSvin kan smittes med mange ulike salmonellavarianter. Den vanligste i Norge er S. Typhimurium, dernest kommer ulike varianter som f.eks. S. Derby og S. Infantis. Internasjonalt er infeksjon med S. Cholerasuis meget viktig, men denne bakterien er ikke påvist i Norge. Smitte av S. Typhimurium skjer hovedsakelig ved flytting av dyr mellom besetninger. De fleste svinebesetninger blir kvitt S. Typhimurium i løpet av noen måneder etter at smitteforebyggende tiltak er iverksatt.FjørfeFjørfe kan smittes med mange ulike salmonellavarianter. De vanligste i Norge er S. Typhimurium samt andre varianter som ofte settes i sammenheng med smitte via fôr. Bakteriene S. Gallinarum biovar Pullorum og S. Gallinarum biovar Gallinarum forårsaker sykdommene «Hvit kyllingdiaré» - en alvorlig sykdom hos hønsefugler som gir dårlige klekkeresultater og høy kyllingdødelighet – og «Hønsetyfus» - en alvorlig sepsistilstand først og fremst hos voksne dyr. Bakteriene kan overføres fra hønas eggstokk til rugeegget, og dersom en høy andel egg er infisert, vil klekkeresultatene være dårlige, eventuelt vil man finne mange sterkt svekkede dyr like etter klekking. Dersom færre egg er infisert, vil sykdommen gjerne bli merkbar først ved 5 til 10 dagers alder og ha størst omfang i andre og tredje leveuke. Syke kyllinger virker nedstemte, henger med vingene og har diaré. Anstrengt respirasjon kan også være et framtredende symptom. Dødeligheten kan bli høy, men denne varierer fra det ubetydelige og helt opp til 100 %. Etter en gjennomgått infeksjon kan de overlevende kyllingene virke svekket, og en viss andel av dyra vil forbli smittebærere til opp i voksen alder.SmåfuglSalmonellose hos småfugl forårsakes av en bestemt variant av bakterien S. Typhimurium. Ved sykdomsutbrudd ses syke eller døde småfugler ved fôringsplassen om vinteren, og rammer fortrinnsvis finkefugler. Smitte er trolig permanent til stede i småfuglpopulasjonen, i form av friske smittebærere, og smitteoverføring mellom fugler skjer via fôr/fôringsbrett som er forurenset med avføring fra syke eller smittebærende fugler. Katter og hunder kan smittes dersom de fanger syke fugler på fôringsplassen, og mennesker kan smittes ved at de får i seg smitteholdig fugleavføring fra bakken eller ved håndtering av fuglebrett. Småfugl kan også introdusere salmonellasmitte i næringsmiddelbedrifter og fôrlager/driftsbygninger for husdyr. Sykdomstegn og diagnostikk Det vanligste symptomet er diaré, men av og til, spesielt hos unge, gamle eller svekkede individer, sees alvorligere symptomer og av og til dødsfall. Sykdommen behandles med væsketilførsel og diett. Antibiotika benyttes vanligvis ikke. StorfeS. Dublin angriper særlig få uker gamle kalver. Ved utbrudd i en nysmittet besetning kan tapstallene bli høye. I svært akutte tilfeller sees blodforgiftning med høy feber og sterkt påkjent allmenntilstand. Kalver kan rammes av alvorlig lungebetennelse, og dødsfall er vanlig. Ofte er det dominerende symptom diaré, av og til komplisert med leddbetennelse. Hos voksne dyr forekommer også misfire og jurbetennelse. Det er yellowish i sjeldne tilfelle denne salmonellavarianten infiserer besetninger og dyr uten at klinisk sykdom registreres. S. Typhimurium kan gi klinisk sykdom hos storfe i alle aldre, og det er ikke uvanlig med alvorlig sykdom og dødsfall også hos voksne dyr. Dominerende symptomer høy feber, allmennpåkjenning og diaré som kan være blodig. S. Typhimurium kan også infisere besetninger og dyr uten at klinisk sykdom registreres.SvinDe fleste tilfeller av salmonellainfeksjon hos gris forløper uten tegn til sykdom. Ved infeksjon kan bakteriene invadere tarmslimhinne og forårsake diaré. Tyntflytende, sterkt gulfarget, "karrygul", diaré hos griser fra avvenning til 5-6 måneders alder kan være tegn på infeksjon med Salmonella. Diaréen varer vanligvis i 3-7 dager og kan bli blodig. Enkelte griser kan dø på grunn av væsketapet. I sjeldne tilfeller forårsaker salmonellainfeksjonen feber og misfire hos drektige purker. S. Choleraesuis er spesielt tilpasset gris og kan forårsake meget alvorlige sykdomsutbrudd med generell infeksjon (sepsis) med kraftig allmennpåkjenning, rødlig misfarging (cyanose) i huden, luftveissymptomer, diaré, misfire og høy dødelighet.Fjørfe«Hvit kyllingdiaré» kan ha et svært akutt forløp med få spesifikke funn ved obduksjon. Ved lengre sykdomsforløp vil man kunne se spredte, lyse knuter i leveren, bukhinnebetennelse, blindtarmsbetennelse, manglende oppsuging av plommen og plommesekkbetennelse. I noen tilfeller ses lyse, svulstaktige knuter i lungene, hjertet og kråsveggen. Noen kyllinger kan også få leddbetennelse, særlig i haseleddene. På voksne dyr vil man kunne finne eggstokkbetennelse. Ved histologisk undersøkelse ser man multifokal, nekrotiserende eller pyogranulomatøs betennelse i affiserte organer. Diagnosen hvit kyllingdiaré stilles ved dyrking og identifisering av bakteriene. Videre er påvisning av serumantistoffer mot bakterien i agglutinasjonstester svært nyttig, ikke minst i flokkundersøkelser for påvisning av friske smittebærere. En må imidlertid være oppmerksom på at også andre salmonella-arter kan gi positive serologiske resultater.SmåfuglSyke fugler bruser med fjærene og virker dorske og trege. De dør ofte av blodforgiftning etter et sykdomsforløp på en til to dager.MenneskeInfeksjon med Salmonella er den nest vanligst registrerte zoonosen hos mennesker i Norge, men de fleste smittes i utlandet (ca. 75 %). Vanlige symptomer er diaré, magesmerter, kvalme, hodepine og feber. Les mer om Salmonellose hos mennesker hos Folkehelseinstituttet. DiagnostikkDiagnostikken er basert på bakteriologisk dyrkning av egnet prøvemateriale med påfølgende typing av påvist Salmonella. Det er viktig å videre karakterisere isolatene for å oppklare sykdomsutbrudd og spore opp smittekilder. Metoder for å karakterisere Salmonella inkluderer blant annet fagtyping, undersøkelse av resistensegenskaper og ulike molekylære metoder som pulsfelt-gelelektroforese (PFGE) og multi-lokus variansanalyse (MLVA). Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Salmonella fra fôr, dyr og mat. Vil du ha undersøkt prøver for Salmonella? Ved mistanke om sykdom: Varsle Mattilsynet (22 40 00 00). De vil vurdere om det skal tas prøver for innsending til Veterinærinstituttet. Ved ønske om prøvetaking for kontroll/import/eksport etc. trengs ikke Mattilsynet å varsles.  Send inn prøver Forekomst Salmonellabakterier forekommer over hele verden, ofte hos symptomfrie smittebærere blant dyr og mennesker. Med unntak av sauer som kan være friske bærere av Salmonella diarizonae serovar 61:k:1,5,7, er norske husdyr svært sjelden smittet med Salmonella. Unntak fra dette er eksotiske krypdyr som skilpadder, øgler og slanger. Disse er meget ofte bærere av Salmonella. I Norge har S. Typhimurium en viss utbredelse hos ville fugler og piggsvin, og disse dyrene kan være kilde til salmonellainfeksjoner hos både dyr og mennesker. Forekomsten av Salmonella i storfe-, svine-, og fjørfe-populasjonene er estimert til å være under 0,3 %. Sett i et internasjonalt perspektiv er dette meget lavt. S. Typhimurium er den vanligst påviste serovarianten. Molekylær typing (PFGE og MLVA) har vist at S. Typhimurium isolert fra husdyr relativt ofte er den samme varianten som man finner hos vill småfugl. Historien viser at salmonellavarianter som har vært av liten betydning, plutselig øker i betydning og blir dominerende som sykdomsårsak hos en eller flere dyrearter. I løpet av de siste årene har den såkalt monofasiske S. Typhimurium blitt svært vanlig hos husdyr i Europa. I Norge har vi hatt noen få tilfeller av denne varianten på flere ulike dyrearter. StorfeS. Dublin ble påvist i en besetning i Time i Rogaland i 2007 i forbindelse med alvorlig sykdom hos kalv. Før dette ble bakterien påvist i 1995 i en lymfeknute undersøkt i overvåkingsprogrammet for Salmonella. I et utbrudd i Trøndelag på 1970-tallet ble rundt 35 besetninger rammet. Utbruddet forårsaket store tap og er den største salmonellaepidemien som er registrert hos storfe i Norge. I de fleste land i Europa, for eksempel Danmark, regnes S. Dublin som den mest utbredte og tapsbringende salmonellosen hos storfe og er funnet i 15 til 20 % av danske storfebesetninger. Det er en viss økning i antall besetninger med klinisk salmonellose forårsaket av S. Typhimurium. Det er uvisst om dette skyldes en reel økning, forbedret laboratoriediagnostikk eller bedre årvåkenhet i besetningene. Det er ikke samtidig sett en økning av salmonellafunn i overvåkingsprogrammet for storfe. Siden 2001 har salmonellose forårsaket av S. Typhimurium fagtype DT 104 vært påvist i 3 mjølkefebesetninger. Denne fagtypen betraktes som særlig uønsket fordi den ofte er resistent for en rekke antibiotika som ampicillin, tetrasykliner, kinoloner, kloramfenikol, streptomycin, sulfonamider og trimetoprim. Med unntak for hest er fagtype DT 104 ikke påvist hos andre husdyr, ville dyr eller fugler her i landet. Mest sannsynlig var besetningene smittet av mennesker. Dyr vil kunne være bærere av S. Typhimurium en viss tid, men med noen unntak kvitter storfe seg med smitten etter noen uker til måneder.SvinS. Choleraesuis forekommer ikke i Norge, men i flere europeiske land og er vidt utbredt i USA. Det er svært viktig å hindre at den føres inn i vår grisebestand i forbindelse med eventuelle importer av gris.    FjørfeHvit kyllingdiaré ble første gang diagnostisert i Norge i 1929 og var et betydelig problem fram til 1950-tallet. I perioden 1947 - 1955 ble andelen positive besetninger redusert fra 33 % til 0 % som en følge av obligatorisk prøvetaking og avliving av smittede flokker, og det norske kommersielle fjørfeholdet var av de helt første i verden som ble kvitt sykdommen. I perioden 1959 - 2003 var det ingen rapporter om denne sykdommen, men i 2003 ble den påvist i en hobbyhøns-besetning med diaré og økt dødelighet de første leveukene. Sykdommen ble igjen påvist i 2005, denne gangen hos ei voksen høne fra en hobbybesetning.  SmåfuglSalmonellose-utbrudd på fôringsplasser for småfugl har regelmessig vært påvist her i landet siden 1960-tallet. Sykdommen opptrer over hele landet, men forekomsten varierer fra år til år. Overvåkning Norske myndigheter har siden 1995 kontrollert mat, dyr og dyrefór, og resultatene viser at Salmonella er svært lite utbredt hos husdyr og i mat og fôr i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Takket være denne dokumentasjonen kan Norge kreve tilleggsgarantier ved import av levende dyr eller produkter av disse artene fra EU og andre land.  Gå til overvåkningsprogrammet.  Tiltak Salmonellose er en B-sykdom. Når bakterien påvises hos husdyr settes det straks i verk tiltak for å fjerne smitten fra besetningen, hindre spredning til andre besetninger og for å unngå forurensning av produkter. Det settes også i gang undersøkelser for å finne mulig årsak til smitten. På grunn av grundig dokumentasjon av at Norge har spesielt lav forekomst av Salmonella i storfe-, svin- og fjørfe-populasjonene, kan norske myndigheter kreve tilleggsgarantier for Salmonella ved import av levende dyr og dyreprodukter fra EU. Den kliniske overvåkingen som skjer ved daglig stell av husdyr er meget viktig. Den offisielle overvåkingen tester kun et lite utvalg dyr, så klinisk overvåkingen er av stor betydning for å oppdage nye tilfeller. Rask tilkalling av veterinær og prøvetaking av syke dyr er derfor et viktig bidrag til å opprettholde vår gode salmonellastatus. Når det oppdages salmonellasmitte settes det straks i verk tiltak for å fjerne smitten og hindre spredning. Det settes også i gang undersøkelser for å finne mulig årsak til smitten. Aktuelle smitteforebyggende tiltak i dyrebesetninger er smittesluse, forsiktighet ved innkjøp av dyr og fravær av fugl, andre ville dyr, katt og hund i fjøs og fôrlager. Videre ansees det viktig å unngå at mennesker med diaré får adgang til fjøs og fôrlager. Tiltak som skille mellom ulike aldersgrupper og hygienetiltak som reduserer smitterisikoen kan dessuten være viktige for å hindre spredning innad i besetningen. Det er ikke tillatt å vaksinere dyr mot Salmonella i Norge. Bedrifter som produserer fôr og mat har krav til egenkontrollsystemer for Salmonella. StorfeEnkelte dyr vil kunne være livslange bærere av S. Dublin. Disse vil i perioder skille ut bakterien til omgivelsene, særlig i stressituasjoner som ved transport, drektighet og kalving. Det regnes som krevende å utrydde S. Dublin, og det er derfor svært viktig å hindre at S. Dublin får fotfeste i den norske storfepopulasjonen.  SmåfuglFôringsbrett hvor fuglene kan sitte i matfatet bør unngås. Det bør brukes hengende fôringsinnretninger som fôringssylindere med sittepinner, meisboller eller liknende for å hindre at fôret blir forurenset med fugleavføring. Også bakken under fôringsinnretningene vil være forurenset med avføring, og særlig duer, troster og rødstrupe, som i stor grad sitter og spiser på bakken, vil være utsatt for smitteoverføring. Ved sykdomsutbrudd kan det være fornuftig å flytte fôringsplassen, eventuelt stenge ned fôringen i noen uker. For å unngå smitte til mennesker er det viktig å unngå kontakt med fugleavføring. Barn er spesielt utsatt, og bør ikke leke i umiddelbar nærhet til fôringsplassene. Syke fugler må ikke tas i pleie, og døde fugler må fjernes på forsvarlig måte. Det anbefales bruk av plastpose som vrenges rundt fuglen. Videre er det viktig med grundig såpevask etter all håndtering av død fugl og etter stell av fôringsinnretninger.   Dyr Svin Fjørfe Storfe Vilt Redaksjonen Redaktør: Elin Reitehaug Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas VeterinærinstituttetUllevålsveien 68,Pb 750 Sentrum, N-0106 OsloOrg. nummer: 970 955 623Telefon: 23 21 60 00 | Fax: 23 21 60 01E-post: postmottak@vetinst.no Prøvesvar Meld deg på vårt nyhetsbrev Skriv inn din e-postadresse Send Følg oss på Facebook, Twitter og Instagram Cookies og personvern